Copperhill Mountain Lodge er ikke bare kjent for sin arkitektur og fantastiske panoramautsikt, men også for sin imponerende kunstsamling. Sune Nordgren, tidligere direktør for Nasjonalmuseet i Oslo, har vært ansvarlig for utsmykningen av hotellets fellesområder. Vi har hatt privilegiet å samarbeide med flere fremtredende kunstnere hvis verk pryder rommene våre. Disse kunstneriske initiativene bidrar til å skape en unik og inspirerende atmosfære, hvor kunst og design spiller en sentral rolle i opplevelsen for våre besøkende.
I biblioteket finner du et lyst, urbant motiv som står i kontrast til villmarken vi befinner oss i. Kunstverket er laget av to bilder: et nedre som er
trykt på metall og en øvre som er trykt på glass. Teknikken gir en spennende dybde og en tredimensjonal effekt. Fotografiet skifter med lyset og gløder nesten av seg selv om kvelden. Axel Hütte ble født i 1951 i Essen i Tyskland, og er kjent som «landskapsmaleren» blant dagens fotografer. Han bor og arbeider i Düsseldorf, men fotograferer og stiller ut over hele verden.
På terrassen utenfor restauranten står de strålende skulpturene til spanjolen Jaume Plensa (f. 1955). De er synlige fra alle etasjer og fyller hele terrassen med sin ladede tilstedeværelse. En samtale pågår mellom to kvinner, med lukkede øyne, som i en indre dialog. Irma, den eldre, er fra Den dominikanske republikk. Hun jobber som hushjelp i Barcelona. Nuria, den yngre kvinnen, er datter av familien som driver Barcelonas beste kinesiske restaurant.
Jaume Plensa er i dag en av de mest kjente og ettertraktede skulptørene i verden, med store utstillinger ikke bare rundt om i Europa, men i økende grad i USA og Japan. Verkene hans er ofte basert på litterære modeller som William Blake og Oscar Wilde. Verkene er spesiallaget for Copperhill, de er støpt i glassfiber i Barcelona, sandblåst og utstyrt med 6 lysrør i hvert hode som kan dimmes etter dagens lys og årstiden. Steinen som er plassert rundt den er marmor fra Sør-Spania.
De spanske tekstene som er «tatovert» i ansiktene til begge kvinnene beskriver tidens angst og stress – det motsatte av hva deres fredelige ansikter viser. Om Irma står det Enfermedad (Sykdom), Hambre (Sult) og Insomnia (Søvnløshet), som plager de som er tvunget til å leve i fengsel. Om Nuria står det Ansiedad (Sinne), Pánico (Panikk) og Histeria (Hysteri), som rammer mange i et stresset liv.
Om vinteren skinner skulpturene som snølykter, om sommerkveldene som lykter og er synlige langt ute over dalen. Med sitt lys og sitt bilde av intime møter er skulpturene symboler på Copperhill.
I inngangen ved resepsjonen står Charlotte Gyllenhammars (f. 1963) lille bronseskulptur Ute. En liten jente som nettopp har blitt pakket inn i alle de varme klærne sine for å gå ut. Et både rørende og litt urovekkende møte – et ensomt barn – i en hotellobby.
Charlotte er blant de fremste svenske kunstnerne i sin generasjon. Hun debuterte på slutten av åttitallet og arbeider hovedsakelig selvbiografisk – og med stor nærhet og følelse for relasjonene mellom barn og voksne. Det er sikkert at Ute med tiden vil bli helt skallet etter at alle gjestene, ikke bare barna, vil klappe henne, spesielt når de drar ut i fjellet. Hun bringer absolutt lykke.
Illuminator gir et innbydende rødt lys som bryter opp den ellers dempede interiørtonen i lobbyen. Lyset sprer seg over flere etasjer. Kunstverket ble laget i 2001 og har blitt vist i flere utstillinger før det kom til oss. Stoffet er strukket rundt en stålkonstruksjon og lyses opp av tre lavenergipærer.
I den nedre lobbyen henger tre fotografier av Drivhus av Malmö-kunstneren David Svensson (f. 1973), en ung svensk kunstner som har fått mye oppmerksomhet, også internasjonalt, de siste årene. David jobber mye med lys: lysrør, lysekroner og bilder av lyskilder. Disse drivhusene skinner som lykter i den mørke delen av året over den skånske vidden. Alt for å sikre at livet inne har de beste forholdene. Bildene er en del av en lengre suite med lignende motiver.
I lobbyen henger tre malerier av nordmannen Sverre Wyller (f. 1953). De er malt på veiskilt, produsert akkurat som våre vanlige metallskilt langs veiene, men med Sverres egne nye tekster og symboler.
Bildene er sterkt reflekterende og har blitt et spennende supplement til den dempede innredningen rundt den store peisen og i baren. De blå maleriene har teksten Kiruna – Narvik, et ordpar som beskriver avstand, men også samhørighet, omtrent som Romeo og Julie. Det gule skiltet har teksten Grense Jakobselv, som er Norges ytterste grense mot Russland helt i nord.
Copperhill ligger på toppen av Åre-Björnen og er enden av veien. Derfor minner veiskiltene oss om å reise, å komme til dette unike hotellet og å dra herfra.